Fakta om skandinavia

Baregrønn

i Norge finnes det 440 000 innsjøer

 

I Norge lever Man i gjennom snitt til man blir 82,3år
I Sverige lever man i gjennomsnitt til man blir 82,2år


Nordmenn er mer fysiske aktive jo eldre vi blir viser ssb`s når vi blir 60, trener flere en 30% av den Norske befolkningen

 

Norden med Langstrakte kyster, dype skoger, fjell, enger og elvedaler. Nordens natur er unik, fra de arktiske og subarktiske traktene mot nord til de lune, tempererte områdene i sør.
Golfstrømmen er med på å sikre et mildt klima

Kysten i de nordiske landene har hatt avgjørende betydning som næringskilde i disse landene siden de første menneskene valgte å bosette seg her.

Det sier seg nesten selv at med vann på alle sider har havet både hatt en tiltrekningskraft  og vært fryktet og ikke minst vært en viktig matkilde
Bøtta er allerede full av blåbær, og i kurven ligger et par flotte steinsopper. Sensommerens og høstens turer ut i skogen for å plukke bær og sopp er for mange mennesker i Norden en høyt skattet fritidsaktivitet, før i tiden var det en nødvendighet

Nordens natur er et spiskammers fullt av innbydende planter, fisk i innsjøer ,åpent hav, sund og elver og dyr som reinsdyr, hjort, villsvin og elg, som fårleve vilt skog, kratt, myrer , vidder og berg

I Norden er det bare lov å jakte vilt foruten om sesong eller slakting er regulert etter årstider og kvoter slik at man har en stor nok bestanddel slik at etterveksten opprettholdes naturlig

I Norden stilles det veldig høye krav til miljø og sikkerhet før man skulle få lov til å gjøre inngrep i naturen, som er allemannseie borgerne

For mange innbyggere i Norden er et liv i pakt med naturen en selvfølge, selv om hverdagen leves midt i storbyen.
I de fleste byene i Norden er det lett og direkte adgang til naturopplevelser innen en 1 times reise.

Turer til stranden eller svaberg med et bad i åpent hav, båt turer og hytteturer, sensommerturer med plukking av bær og sopp i barndommen, skiturer iet glitrende hvitt krystall hvitt landskap og en kopp varm kakao på en ski stue
Eller en tur i skogen for å plukke vårens første hvitveis, blåveis eller løvetann en viktig opplevelse.
Nordens natur er enestående og vakker.
Sommer som Vinter fire årstider

 

Bær, epler, pærer, fisk, rotgrønnsaker, potet, havre, bygg og rug er typiske eksempler på nordiske matvarer som både er næringsrike, gode smaker, er bærekraftige, som naturlig fremstilt som samsvarer med den Nordisk matkultur.

Nordisk diett sidestilles som et alternativ til det populære middelhavskostholdet,

inneholder den nordiske ”dietten” består av sunne matvarer som gjenspeiller det nordiske klima, jordsmonn, natur og vann .

I løpet av det siste tiåret har mange forskninger vist at et sunt,Nordisk variert kosthold har en positiv effekt på helsen

Studier viser at den Nordisk dietten, er med å forbeygge/redusere muligheten til å få diabetes type 2 3, 4, 5.,, hjerneslag, senker blodtrykk og kolestrolett

hovedelementer i den Nordiske dietten er:

– Fisk
– Epler, pærer og bær
– Kål, brokkoli og blomkål
– Rotgrønnsaker
– Rug og Havre

 

De mest vanlige bærene som vokser i den nordiske Naturen nordiske naturen

 

Bjørnebær

Blåbær

Blokkebær

Bringebær

Einerbær

Hegg

Krekling

Kirsebær

Moreller

Plommer

Markjordbær

Molter

Nyper

Rognebær

Rypebær

Slåper

Svarthyll

Teiebær/tågebær

Tindved

Tranebær

Tyttebær

Villrips

Åkerbær

Amerikansk tranebær

Bjørnebær

Boysenbær

Hagebringebær

Hagejordbær

Hageblåbær

Rips

Solbær

Stikkelsbær

Svartsurbær – Aronia

Allåkerbær

 

  

Skjørbuk

C-vitamin er et livsnødvendig vitamin som menneskene må ha relativt jevn tilførsel av. Ved mangel på C-vitamin over tid kan C-vitamin mangel sykdommen skjørbuk utvikles.
Skjørbuk var en mye utbredt sykdom i gamle dager, som følge av ensidig kosthold. Den rammet spesielt sjømenn og andre som i lengre tid levde under forhold med lite mat eller ensidig kost.
Molter og tranebær har vært brukt mot skjørbuk.
På lange sjøreiser ble molter og tranebær oppbevart i tønner som var fylt opp med vann.

 

 

Garvestoff
Garvestoff finnes i for eksempel blåbær. Garvestoff består av aromatiske syrer og fenoler.

 

Glykosider
Glykosider er sammensatt av en kjemisk forbindelse, et aglykon og sukker. De kan være fargestoffet og luktstoffer i plantene.
I blåbær finnes glykosidene arbutin, ericolin og myrtellin.
I tyttebær finnes glykosidet arbutin.

 

Syrer
Bær og frukter inneholder flere syrer, deriblant benzosyre, eplesyre, oksalsyre og sitronsyre.

 

Benzosyre

Benzosyre er naturens eget konserveringsmiddel.
Molter, tyttebær og tranebær inneholder benzosyre, noe som gjør bærene selvkonserverende.
Dette gir holdbarhet ved lagring, og beskyttelse mot sopp og bakterieangrep.
Modne rognebær inneholder sorbinsyre som gjør dem selvkonserverende, på samme måte som benzosyre virker.

 

Vitaminer

Bær inneholder flere vitaminer.
Ascorbinsyre eller vitamin C er den mest kjente av vitaminene.
Nyper er suverent overlegen når det gjelder innhold av vitamin C sammenlignet med andre bærsorter.

 

Antocyaner
Antocyan består av antocyanid og sukker
Antocyan og antocyanidin er det som gir  farger til blomster, blader og frukter.
På høsten blir sukkeret spaltet fra og ender opp som opplagsnæring.
Antocyanidinet som er igjen gir flotte høstfarger fra gult til rødt. I blåbær finnes antocyanidinene cyanidin, delfinidin, malvidin og petunidin. I jordbær finnes antocyanidinet fragarin.
Disse stoffene er antioksidanter.

 

Antioksidanter

Bær gir oss vitaminer, mineraler, enzymer og fytokjemikalier som er med på å gi oss god helse.
Under modningen av bær stiger konsentrasjonen av disse stoffene i bærene. Eksempler på¨fytokjemikalier i bær er karotenoider og fenoler av typen antocyanider, flavonoider og fenolsyrer. Det finnes et stort antall av slike stoffer. En god del av disse stoffene er antioksidanter.
Noen av fytokjemikalier er fargestoffer som plantene produserer for å beskytte seg mot skadelig solstråling.
Dette fungerer på samme måte som pigment i huden vår.

Disse deles inn i to hovedgrupper:
Karotenoider og antocyaniner.
Antocyaniner er relativt ustabile og blir ofte brutt ned i forbindelse med tilberedelse og lagring. Dette skyldes for høy temperatur eller pH.
Quercetin er en type flavonoider som har mange egenskaper, blant annet fungerer den som en antioksidant.
Rødvin, epler, løk og te er gode eksempler til kilder til quercetin.
I Norge og Finland er bær en god kilde for quercetin.
Tyttebær har en høy konsentrasjon av quercetin sammenlignet med andre bærtyper.

 

Hva er det som skjer når bær og frukt råtner eller smør og nedfrosset, kanskje litt for gammelt svinekjøtt harskner?
Biokjemisk sett så skjer det en oksidasjon med en påfølgende frigjøring av oksygen-radikaler.
Oksygenradikaler er  et stoff som har mistet ett elektron, og pga det khar lettere for å binde seg til andre stoffer.
Det er den samme prosessen som kan skjer i vår kropp.
Dette kan være en viktig faktor når det gjelder utviklingen av alvorlige sykdommer.
Den samme prosessene vil medføre at frie radikaler frigis.
Hvis denne frigivingen er for stor, vil ikke kroppen klare å holde de frie radikalene under kontroll.
Det som da vil skje, er at de frie radikalene vil reagere med andre stoffer i kroppen.
Det vil kunne skade celler og vev.
Kroppen har et forsvar som brukes i denne prosessen.
Egne stoffer kan binde seg til de frie radikalene og nøytralisere disse på en slik måte at de ikke klarer å angripe celler og vev.
Disse stoffene kalles antioksidanter. Det er  mulig å tilføre kroppen antioksidanter gjennom ulike næringsmidler. Nyper og blåbær er eksempler på viktige kilder til  antioksidanter

 

GULLRIS (Solidago virgaurea)

hastag: Sår middel, hevelse dempende, blære- og nyresmerter, vannan samlinger i kroppen, slimløsende, hoste dempende.

bidrar til at sår til å gro og hindrer at sykdomsbakterier trenger inn
Planten kan benyttes som dempende ved forstuinger, da flavonoidene har en lokalt blod fordelende virkning – i likhet med arnika.
Stoffene i gullris er virksomme ved smertefull vannlating, krampelignende blæresmerter og ved blære- og nyre betennelse.
Ved vannansamlinger i kroppen (vattersott) kan behandles med en kur gullriste.
Dessuten stimulerer teen hele stoffskiftet, foruten at den har en viss virkning ved hudlidelser, galle- og lever problemer.
Gullris kan brukes som slimløsende og hoste dempende middel.
Den er beroligende og urindrivende, virker hemmende på betennelser og styrker kapillærårenes vegger.

 

TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccus)

Blærekatarr, urinveisinfeksjoner, nyreinfeksjoner, bakteriehemmende, nyrestein, krystallisering, sukkerdannelse

tranebær som medisin urt  i dag brukes den soml behandling av nyre- og urinveisinfeksjoner.
Før i tiden mente forskere at tranebær hadde god effekt på disse plagene fordi urten gjorde urinen sur.
Moderne tid har man funnet ut at effekten skyldes fruktosens og et ukjent polymerisk stoffs som har en lammende virkning på bakterienes evne til å feste seg på slimhinnen i urinveiene.
Tranebær hemmer særlig E. coli, den bakteriene som oftest årsak til  urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner.
I andre tilfeller for å forebygge dannelsen av nyrestein.

Brukes både som forebyggende og i behandlingen av en akutt blærekatarr.
Kan gjerne brukes sammen med solhatt for å styrke immunsystemet, melbær for å rense urinen og kjerringrokk for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium.

 

KARVE (Carum carvi)

Stikkord: Fordøyelse, tarmgass, kolikk, halsbrann, melkestimulerende, appetitt, hoste.

Karve skulle hjelpe mot mye, f.eks. trolldom og magi, tannpine, blærekatarr og oppblåst mage. Fruktene virker krampeløsende i mage-tarmkanal og gallevegger. Hindrer ansamling av gass i tarmen. Brukes ved appetittløshet og i hostemiksturer. Karve virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan også gis til meget små barn mot kolikk.

Faktaside om karve     ► Bilde av karve

      Til toppen

STORNESLE (Urtica dioica)

Stikkord: Blodfattighet, urindrivende, blodsukkersenkende, diabetes, revmatisme, avgiftende, urinsyregikt, prostata, vitaminer, mineraler.

Brukes innvortes ved anemi (jern) og virker svakt urindrivende og blodsukkersenkende ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Jordstenglene er urindrivende og blæresammentrekkende. Rota av stornesle anses som et bra middel mot forstørret prostata (ofte sammen med Saw Palmetto). Nesle er først og fremst en avgiftende urt som øker urinutskillelsen og dermed fjerner avfallsprodukter. Den er derfor verdifull ved urinsyregikt, særlig når nyrefunksjonen er svak. Ingen annen viltvoksende urt kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer og næringssalter. Den inneholder ikke mindre enn 2,3 % næringssalter. Te på nesleblad er en utmerket varm eller kald drikk som tilfører organismen så godt som samtlige livsviktige mineraler i en vel avstemt mengde.

 

 

Kjerringråd er råd og tips, som gikk på folkemunne i århundrer i Skandinavia uten vitenskapelig bakgrunn. Et kjerringråd omhandler oftest løsninger på forskjellige problemer av hverdagslig karakter med botemiddel mot sykdom som natur medisiner, eksempelvis forkjølelse, hikke og vanskelige flekker på klær eller andre tekstiler. Hvor godt disse kjerringrådene virker, er noe omdiskutert.

blir

Andre medisiner er kinesisk som er lignende og har levd i århundrer som naturmedisin med hell og uhell på folkemunne, men med lange tradisjoner

 

ferskvann og is

Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1 % av hovedlandet og over 60 % av Svalbard.

Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til Barentshavet. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Glommavassdraget har største nedbørsfelt og er landets lengste elv.[25]

Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere men med større vannføring.[47] I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.[48]

Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.[49]

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel Jostedalsbreen og Svartisen), dalbreer og små botnbreer. Isbreer og varig snø dekker 1 % av hovedlandets areal.[32][33][50] Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre.[51][52]

Arealet av alt ferskvann utgjør 17 000 km2 eller 5,2 % av landets areal. SSB oppgir at Norge har 440 000 innsjøer, av disse er 178 950 i Finnmark. Norge har 1242 innsjøer større enn 1 km2.[53] Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, Røssvatnet og Mjøsa – Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.[54]

Planteliv

 

Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk. Tregrensen varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerak vokser barskog helt til havet. Varmekjær løvskog som ask, eik og alm er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til Skiensfjorden og langs kysten til Trøndelag. Furu er utbredt over hele landet og vokser nord til Kistrand. Gran vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av den eurasiske taiga. Skoggrensen dannes i Norge hovedsakelig av bjørk som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i Rana til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.[55][44] Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.[36]

Dyreliv

 

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som reinsdyr, lemen og rype. Blant de store hjortedyrene dominerer elgen i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og reinsdyr på snaufjellet. Store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv var i begynnelsen av det 19. århundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig støttet jakt gjenstår svært lave bestander, og alle tre arter er vernet.[56][57][58] Rødrev finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som grevling og mår finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.[25][59][60]

I saltvann forekommer i nord blant annet hvithval, storkobbe og grønlandssel, mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.[25] Steinkobbe og nise finnes langs hele kysten. Spekkhogger er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.[61][62] Amfibier og krypdyr er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter frosk, padde og to lite utbredte arter salamandere. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig firfisle er utbredte over store av landet, stålorm finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, buorm finnes i Sør-Norge, og slettsnok er sjelden.[63]

Fisk

 

Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.[25] Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.[64]

Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige Lofotfisket.[65] Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.[25] Sildefisket har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.[66]

Fugler

 

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter vadefugler, hvor blant annet tjeld og strandsnipe er vanlig. Tretten arter falkefugler og haukefugler hekker i Norge, inkludert store fugler som havørn og kongeørn.[25] Løvsangeren er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.[67] Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv.[36][68]

Insekter

Det finnes om lag 19 000 insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.[69]

Klima

Gjennomsnittlig årsnedbør 1961-1990 viser forskjellene mellom de nedbørsrike områdene på Vestlandet og i Nordland, og de nedbørsfattige områdene øverst i dalene på Østlandet og på Finnmarksvidda. De mest nedbørsfattige områdene har også kalde vintre.

Foto: met.no

Utdypende artikler: Norges klima og Norske værrekorder

Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av Golfstrømmen i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20 °C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.[70]

En stor del av Norge ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8°C, mens den i fjellområdene er under 0 °C. I Finnmark er årsmiddel under 0 °C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med -51 °C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.[70][71]

 

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Accept Read More

Privacy & Cookies Policy